De siste årene har vi produsert mer og mer søppel. Jeg husker ikke tallene nå, men antall kilo søppel pr. nordmann er ganske høyt. Allikevel vil nå Oslo kommune kjøpe Napolis søppel for å bruke det til varmeanlegget. Har vi virkelig så lite søppel i Norge at vi må kjøpe søppel for å få varme?
Jeg skjønner det sånn at det i Napoli er et stort søppelproblem, men da hadde det vel heller vært bedre å brent søpla i Napoli enn å frakte den til Norge for så å brenne den? Men for all del, ikke mitt problem. Jeg har det varmt nok og nok å fyre med.
søndag 28. november 2010
Jeg digger denne låta!
Hørte denne låta for første gang på Skavlan på fredag, og jeg er seriøst frelst. Hører på den hele tida!
mandag 22. november 2010
Homofil er ikke noe man blir, det er noe man er
Er man homofil, så er man homofil. Det er ikke noe man kan bli, det er noe man er. Men det er variabelt når man finner ut at man er det. Det kan ta lang tid. Hvis jeg som kvinne bare prøver menn, kan jeg ikke vite om jeg faktisk liker kvinner også. Det kan være jeg er bifil. Eller det kan være jeg gjemmer hvem jeg er. Jeg kan gjemme at jeg egentlig er homofil ved å være sammen med menn for at folk skal tenke jeg er heterofil.
Men man trenger ikke å gjemme det. Å være homofil er like flott som å være heterofil. Jeg syns faktisk homofili nesten er enda flottere. Å se to menn holde hverandre i hendene er for meg flottere enn å se kvinne og mann holde hverandre i hendene. Selvfølgelig kommer det ann på paret og hvordan de rent estetisk passer sammen, men på generelt grunnlag syns jeg det er flottere med homofile par.
Men man trenger ikke å gjemme det. Å være homofil er like flott som å være heterofil. Jeg syns faktisk homofili nesten er enda flottere. Å se to menn holde hverandre i hendene er for meg flottere enn å se kvinne og mann holde hverandre i hendene. Selvfølgelig kommer det ann på paret og hvordan de rent estetisk passer sammen, men på generelt grunnlag syns jeg det er flottere med homofile par.
søndag 21. november 2010
Jeg hadde vært redd
Sinsenveien 56-74 i Oslo har blitt Norges svar på slum. Blokkene forfaller og en del av beboerene kaster søpla rett ut av vinduet. Jeg er imponert over de som bor der som ikke er av sosialklientene(sosialklientene utgjør rundt 300 av de totalt ca. 450 personene som bor i blokkene). Hadde jeg bodd der hadde jeg sannsynligvis nesten ikke turt å gå ut døra engang, i frykt for å møte på noen som er rusa eller noe sånt. Jeg hadde også vært redd for å gått hjem på kvelden. Hadde jeg vært ute i Oslo, hadde jeg heller overnattet hos noen jeg kjenner. Der jeg bor nå låser jeg ikke døra når jeg er hjemme, men hadde jeg bodd i Sinsenveien 56-74 hadde jeg vel låst om jeg så bare var innom fordi jeg hadde glemt noe, omtrent.
Jeg er også imponert over at vaktmesteren holder ut. Hadde jeg vært det der hadde jeg sannsynligvis slutta for lenge siden.
Jeg er også imponert over at vaktmesteren holder ut. Hadde jeg vært det der hadde jeg sannsynligvis slutta for lenge siden.
fredag 19. november 2010
Jeg har søkt på komposisjon!
Jeg har lenge hatt en drøm om å bli komponist. Det begynte da jeg sommeren 2007 for første gang spilte et lite stykke sammen med ei venninne som jeg hadde skrevet. Der var det også en som da gikk på komposisjon på Griegakademiet i Bergen, og han sa at det jeg hadde skrivd var bra og han foreslo at jeg burde søke på komposisjon.
I utgangspunktet hadde jeg tenkt å søke på komposisjon i desember 2007, for så å på opptaksprøve i mars 2008. Men det ble det ikke noe av. Jeg ble skolelei som fy i løpet av september 2007 og ble veldig aktiv i politikken, så jeg begynte å jobbe med politikk istedenfor.
Jeg burde uansett ha søkt på komposisjon, bare for å ha prøvd det. Men nå har jeg ihvertfall gjort det. Jeg syns det er skummelt, men det skader ikke å prøve. Sjansene mine for å komme inn er små, ettersom de bare tar inn en person hvert år eller noe. Men men. Gøy å prøve ihvertfall.
I utgangspunktet hadde jeg tenkt å søke på komposisjon i desember 2007, for så å på opptaksprøve i mars 2008. Men det ble det ikke noe av. Jeg ble skolelei som fy i løpet av september 2007 og ble veldig aktiv i politikken, så jeg begynte å jobbe med politikk istedenfor.
Jeg burde uansett ha søkt på komposisjon, bare for å ha prøvd det. Men nå har jeg ihvertfall gjort det. Jeg syns det er skummelt, men det skader ikke å prøve. Sjansene mine for å komme inn er små, ettersom de bare tar inn en person hvert år eller noe. Men men. Gøy å prøve ihvertfall.
onsdag 17. november 2010
Trekant og homofili
Nå har jeg akkurat sett den tredje episoden av programmet Trekant som går på NRK3. Det handlet i all hovedsak om homofili, hvor da de 3 programlederne møtte noen homofile som de kunne spør spørsmål og skulle være med en stund.
NRK hadde åpenbart funnet 3 ungdommer(programlederne) som virkelig viste nada om homofili. Det var nesten så jeg satt her og var litt flau over spørsmålene de stilte. Men for all del, de skal jo spør om alt mulig av spørsmål for at folk som ser på det skal kunne lære.
På slutten av alle de 3 møtene de hadde med hver sine homofile folk fikk jentene hvert sitt kyss på munnen, mens gutten fikk et kyss på kinnet. Dette så de på sammen etterpå og det virka som om det var litt big deal å ha kyssa en av samme kjønn.
Jeg kan ærlig innrømme at jeg ikke har tall på hvor mange jenter jeg har kyssa eller klina med. Ofte i drikkelek, men klining er klining. Jeg syns ikke det er noe rart å kline med ei jente selv om jeg er jente selv, og jeg tenkte åpenbart ikke noe over det første gangen jeg klina med ei jente heller, ellers hadde jeg vel huska den spesifikke hendelsen fremdeles.
Jeg har flere kamerater som er homofile og venninner som er lesbiske. Det hender også at jeg er med dem på homo-fest. Og jeg bare sier det; ingen kan feste som homoer! Nå kan det hende at det er oppfattelsen min fordi jeg er litt over gjennomsnittet glad i Grand Prix-musikk og litt under gjennomsnittet glad i mannfolk som tror jeg vil ha dem bare fordi jeg ser på dem. På en homo-fest er sannsynligheten liten for at noen mann i det hele tatt vil ta på meg.
Det sies at man ikke er helt sikker før man har prøvd begge deler og forløpig har jeg bare prøvd å kline når det kommer til jenter. Men jeg har jo ikke noe imot å kline med jenter, så kanskje jeg er litt homo?
NRK hadde åpenbart funnet 3 ungdommer(programlederne) som virkelig viste nada om homofili. Det var nesten så jeg satt her og var litt flau over spørsmålene de stilte. Men for all del, de skal jo spør om alt mulig av spørsmål for at folk som ser på det skal kunne lære.
På slutten av alle de 3 møtene de hadde med hver sine homofile folk fikk jentene hvert sitt kyss på munnen, mens gutten fikk et kyss på kinnet. Dette så de på sammen etterpå og det virka som om det var litt big deal å ha kyssa en av samme kjønn.
Jeg kan ærlig innrømme at jeg ikke har tall på hvor mange jenter jeg har kyssa eller klina med. Ofte i drikkelek, men klining er klining. Jeg syns ikke det er noe rart å kline med ei jente selv om jeg er jente selv, og jeg tenkte åpenbart ikke noe over det første gangen jeg klina med ei jente heller, ellers hadde jeg vel huska den spesifikke hendelsen fremdeles.
Jeg har flere kamerater som er homofile og venninner som er lesbiske. Det hender også at jeg er med dem på homo-fest. Og jeg bare sier det; ingen kan feste som homoer! Nå kan det hende at det er oppfattelsen min fordi jeg er litt over gjennomsnittet glad i Grand Prix-musikk og litt under gjennomsnittet glad i mannfolk som tror jeg vil ha dem bare fordi jeg ser på dem. På en homo-fest er sannsynligheten liten for at noen mann i det hele tatt vil ta på meg.
Det sies at man ikke er helt sikker før man har prøvd begge deler og forløpig har jeg bare prøvd å kline når det kommer til jenter. Men jeg har jo ikke noe imot å kline med jenter, så kanskje jeg er litt homo?
mandag 15. november 2010
Hva skal vi egentlig med pels?
I det siste har det vært mange eksempler på at pelsdyrnæringen er en fæl næring, hvor dyrene ikke har det godt. Kristin Halvorsen vil avvikle pelsdyrnæringa, og det er jeg helt enig i. Jeg kan ærligtalt ikke se noe poeng i å beholde næringa. Jada, det er sikkert fint og digg å gå med og sånn, men det finnes da veldig mange andre typer klær man kan bruke istedenfor.
Jeg for min del bruker veldig mye hjemmestrikka klær. Digg som fy, og det eneste som har blitt gjort for å få tak i ulla er å klippe sauen, som strengttatt må til. Klipper man ikke sauene sine er det dyreplageri(jeg har en nabo som er alt for slækk på det, og sauene går rundt med møkk i ulla si...den ulla blir nok ikke garn, for å si det sånn).
Pels er, etter mitt syn, et plagg for overklassen. De fine fruene med en formue på flere sifre enn en gjennomsnittlig person ellers. Og ikke for å diskriminere de fine fruene, men det trenger virkelig ikke den pelsen. Det er ingen som trenger en pels. I så fall lurer jeg på hva de trenger den til.
Jeg for min del bruker veldig mye hjemmestrikka klær. Digg som fy, og det eneste som har blitt gjort for å få tak i ulla er å klippe sauen, som strengttatt må til. Klipper man ikke sauene sine er det dyreplageri(jeg har en nabo som er alt for slækk på det, og sauene går rundt med møkk i ulla si...den ulla blir nok ikke garn, for å si det sånn).
Pels er, etter mitt syn, et plagg for overklassen. De fine fruene med en formue på flere sifre enn en gjennomsnittlig person ellers. Og ikke for å diskriminere de fine fruene, men det trenger virkelig ikke den pelsen. Det er ingen som trenger en pels. I så fall lurer jeg på hva de trenger den til.
Allerede en favoritt
Jeg har allerede en favoritt på soundtracket til den nye Harry Potter filmen. Jeg ikke sett filmen da, men musikken har jeg hørt.
Å forby klesplagg
I dag kom jeg over en artikkel på VGnett, om at det er intern splid i AP om forbud mot niqab og burka. Og jeg kan bare si med en gang at jeg er imot et forbud. Jeg mener man ikke kan bestemme hva folk skal ha på seg i det offentlige rom. Hvis jeg vil gå med maling i hele ansiktet og en parykk på er det fremdeles ingen som ser mitt virkelige jeg, men det er heller ingen som vil legge inn forbud mot det.
Et argument som brukes for et forbud er at kvinnene som bærer disse plaggene er undertrykte og det er mannen som bestemmer at de skal på seg det. Det kan godt hende at det stemmer i noen tilfeller, men det vet vi ikke med sikkerhet. Det er heller ikke så mange i Norge i dag som bruker hverken niqab eller burka. De fleste muslimske kvinner som bruker hodeplagg i Norge, bruker som regel hijab. Hijab er et skjerf som dekker håret og halsen, men som ellers er helt åpen. Jeg har flere stk. i klassen min som bruker hijab, og jeg respekterer dem ikke noe mindre av den grunn. De bruker det fordi de har valgt det selv og på bakgrunn av religion.
Et annet argument er at kommunikasjonen blir ødelagt av at noen har på seg niqab eller burka. Og det argumentet kan jeg forsåvidt forstå. Jeg har aldri selv snakket med en kvinne med hverken niqab eller burka på, men jeg kan skjønne at det blir vanskelig å lese ansiktsuttrykk og kroppsspråk når personen er helt dekt.
Et argument som brukes for et forbud er at kvinnene som bærer disse plaggene er undertrykte og det er mannen som bestemmer at de skal på seg det. Det kan godt hende at det stemmer i noen tilfeller, men det vet vi ikke med sikkerhet. Det er heller ikke så mange i Norge i dag som bruker hverken niqab eller burka. De fleste muslimske kvinner som bruker hodeplagg i Norge, bruker som regel hijab. Hijab er et skjerf som dekker håret og halsen, men som ellers er helt åpen. Jeg har flere stk. i klassen min som bruker hijab, og jeg respekterer dem ikke noe mindre av den grunn. De bruker det fordi de har valgt det selv og på bakgrunn av religion.
Et annet argument er at kommunikasjonen blir ødelagt av at noen har på seg niqab eller burka. Og det argumentet kan jeg forsåvidt forstå. Jeg har aldri selv snakket med en kvinne med hverken niqab eller burka på, men jeg kan skjønne at det blir vanskelig å lese ansiktsuttrykk og kroppsspråk når personen er helt dekt.
søndag 14. november 2010
Litt mer begravelse
Jeg leste en artikkel en gang om en begravelse hvor det ikke hadde kommet noen, andre enn de som jobbet i kirka. Jeg husker ikke hvor den artikkelen var, men det var ihvertfall grusomt. Det var grusomt at det ikke kom et eneste menneske som var glad i personen som skulle bli begravd og som ville si farvel.
Det er faktisk min største frykt. At ingen kommer i begravelsen min. Selv om jeg ikke ville merket noe til det selv, er det noe jeg tenker på hver gang noen jeg vet hvem er har dødd. Eller tenk om de eneste som kommer er de 5 personene som er den aller aller nærmeste familien, og ingen andre.
Pr. dags dato vet jeg heldigvis om en hel del mennesker som ville kommet i min begravelse. Mennesker jeg er veldig glad i og som forhåpentligvis er like glad i meg. Jeg har ikke noe behov for at alle skal i begravelsen min eller at alle skal like meg, bare nok folk liker meg godt nok til at de vil komme i begravelsen min.
(Forøvrig håper jeg det blir lenge til begravelsen min...!)
Det er faktisk min største frykt. At ingen kommer i begravelsen min. Selv om jeg ikke ville merket noe til det selv, er det noe jeg tenker på hver gang noen jeg vet hvem er har dødd. Eller tenk om de eneste som kommer er de 5 personene som er den aller aller nærmeste familien, og ingen andre.
Pr. dags dato vet jeg heldigvis om en hel del mennesker som ville kommet i min begravelse. Mennesker jeg er veldig glad i og som forhåpentligvis er like glad i meg. Jeg har ikke noe behov for at alle skal i begravelsen min eller at alle skal like meg, bare nok folk liker meg godt nok til at de vil komme i begravelsen min.
(Forøvrig håper jeg det blir lenge til begravelsen min...!)
Jeg hater død og begravelser
Det hadde vel egentlig vært litt trasig hvis jeg hadde sagt at jeg elsker død og begravelser, men det er nå sånn at jeg hater død og begravelser da ihvertfall.
Selv om døden er et resultat av langvarig sykdom, så er det like grusomt allikevel. Man blir liksom ikke forberedt nok på at noen skal dø. Det er også ofte at døden er eneste veien det kommer til å gå og at det er god å slippe smertene for den det gjelder. Men fremdeles vil man ikke helt gi slipp og la personen dø.
Jeg har forløpig bare vært i 2 begravelser. Den ene var i kraft av å representere en organisasjon jeg var aktiv i i fjor og den andre var til bestefaren min. Den første begravelsen gråt jeg bare en liten tåre i. Det var en fin begravelse, men jeg hadde ikke egentlig noen tilknytning til mannen som var død annet enn at han hadde vært aktiv i organisasjonen min da han var ung. I tillegg kjente jeg onkelungene hans. I bestefars begravelse gråt jeg mye. Det aller verste var å se mamma gråte. Da begynte jeg å gråte skikkelig også. Og tanta mi hulka, noe som heller ikke gjorde saken noe bedre.
Jeg har aldri vært i en begravelse til et barn eller noen under 50 år, og jeg kan ikke engang tenke meg hvordan det er. Jeg syns det er grusomt å begrave de gamle som dør en naturlig død, om ikke man skal begrave et barn som har vært utsatt for vold eller en ungdom som døde av kreft.
Det eneste som er sikkert når man blir født er at man skal dø, allikevel klarer man aldri å vende seg til at andre dør.
Selv om døden er et resultat av langvarig sykdom, så er det like grusomt allikevel. Man blir liksom ikke forberedt nok på at noen skal dø. Det er også ofte at døden er eneste veien det kommer til å gå og at det er god å slippe smertene for den det gjelder. Men fremdeles vil man ikke helt gi slipp og la personen dø.
Jeg har forløpig bare vært i 2 begravelser. Den ene var i kraft av å representere en organisasjon jeg var aktiv i i fjor og den andre var til bestefaren min. Den første begravelsen gråt jeg bare en liten tåre i. Det var en fin begravelse, men jeg hadde ikke egentlig noen tilknytning til mannen som var død annet enn at han hadde vært aktiv i organisasjonen min da han var ung. I tillegg kjente jeg onkelungene hans. I bestefars begravelse gråt jeg mye. Det aller verste var å se mamma gråte. Da begynte jeg å gråte skikkelig også. Og tanta mi hulka, noe som heller ikke gjorde saken noe bedre.
Jeg har aldri vært i en begravelse til et barn eller noen under 50 år, og jeg kan ikke engang tenke meg hvordan det er. Jeg syns det er grusomt å begrave de gamle som dør en naturlig død, om ikke man skal begrave et barn som har vært utsatt for vold eller en ungdom som døde av kreft.
Det eneste som er sikkert når man blir født er at man skal dø, allikevel klarer man aldri å vende seg til at andre dør.
onsdag 10. november 2010
Høyere aldersgrense på røyk?
Hver tredje røyker støtter høyere aldersgrense, står det nå på VGnett. Det er en sak som handler om at Helsedirektoratet nå foreslår å heve aldersgrensen for å kjøpe røyk fra 18 til 20 år. De som er mest mot dette er de yngste røykerne, mens de som har røyka en stund og er litt lenger opp i årene er for dette.
Jeg mener det ikke gjør noe med høyere aldersgrense. Selvfølgelig, folk skal få lov til å bestemme over seg selv, men hvis det kan gjøre at færre starter å røyke, mener jeg det er helt greit å heve aldersgrensen.
På ungdomsskolen husker jeg vi hadde et eget røykehjørne. Det var der 10. klassingene lærte de nye 8. klassingene å røyke. Lærerne som var ute i friminuttene var veldig mye ved røykehjørnet, men skjedde det noe på en annen kant av skolen, måtte de gå dit istedenfor. Hvis jeg ikke tar helt feil eksisterer røykehjørnet enda. Jeg var ikke av de som begynte å røyke og henge på røykehjørnet, men veldig mange havnet der.
Tidligere i år var jeg i Georgia. Der har de ingen aldersgrense for å kjøpe hverken alkohol eller tobakk, noe som har resultert i at små barn kjøper det. Dette har gjort at det blant annet er mange som får store alkoholproblemer i tidlig alder og mange får kols og liknende sykdommer.
Men for all del, det kan godt hende at jeg hadde vært mot høyere aldersgrense på røyk hvis jeg hadde røyka selv.
Jeg mener det ikke gjør noe med høyere aldersgrense. Selvfølgelig, folk skal få lov til å bestemme over seg selv, men hvis det kan gjøre at færre starter å røyke, mener jeg det er helt greit å heve aldersgrensen.
På ungdomsskolen husker jeg vi hadde et eget røykehjørne. Det var der 10. klassingene lærte de nye 8. klassingene å røyke. Lærerne som var ute i friminuttene var veldig mye ved røykehjørnet, men skjedde det noe på en annen kant av skolen, måtte de gå dit istedenfor. Hvis jeg ikke tar helt feil eksisterer røykehjørnet enda. Jeg var ikke av de som begynte å røyke og henge på røykehjørnet, men veldig mange havnet der.
Tidligere i år var jeg i Georgia. Der har de ingen aldersgrense for å kjøpe hverken alkohol eller tobakk, noe som har resultert i at små barn kjøper det. Dette har gjort at det blant annet er mange som får store alkoholproblemer i tidlig alder og mange får kols og liknende sykdommer.
Men for all del, det kan godt hende at jeg hadde vært mot høyere aldersgrense på røyk hvis jeg hadde røyka selv.
Så har man blogg
Jada, nå er jeg også i gang med å blogge. Hadde en blogg tidligere, før det var megapopulært og alle hadde en blogg, men den har dødd ut og jeg husker ikke passordet. Jaja. Ingen fare, jeg begynner på nytt.
Jeg er 20 år og studerer til å bli førskolelærer. Det er veldig spennende, og man får samtidig lov til å leke og ha det gøy. Jeg trives veldig.
Jeg kan forøvrig meddele at jeg er ganske langt over gjennomsnittet politisk nerd, og bloggen min vil nok sannsynligvis handle ganske mye om mitt politiske engasjement om omtrent alle saker.
Jeg er 20 år og studerer til å bli førskolelærer. Det er veldig spennende, og man får samtidig lov til å leke og ha det gøy. Jeg trives veldig.
Jeg kan forøvrig meddele at jeg er ganske langt over gjennomsnittet politisk nerd, og bloggen min vil nok sannsynligvis handle ganske mye om mitt politiske engasjement om omtrent alle saker.
Abonner på:
Innlegg (Atom)