Årets filmer

Som alle tidligere år har det kommet mange filmer også i 2010. Ikke alle har vært like stor suksess, og noen har kanskje vært større suksess enn man trodde de skulle bli.

I tillegg til filmene under mistenker jeg at Kongen av Bastøy kunne fått en plassering blant topp 10 hvis jeg bare hadde sett den.

10) Nanny McPhee og det store smellet

9) Det regner kjøttboller

8) Grown Ups

7) Spis, elsk, lev

6) Sex og singelliv 2

5) Twilight Eclipse

4) Shrek Forever After

3) Alice in Wonderland

2) Harry Potter and the Deathly Hallows part 1

1) Toy Story 3

Jeg håper det ordner seg

Flere steder i Europa er det snøkaos på flyplasser og nordmenn kommer seg ikke hjem til jul. Jeg har ei venninnen som venter på å få fly fra London. Egentlig skulle hun vært hjemme på fredag, men forløpig ser det ut som tidligste mulighet er i morgen tidlig. Blir spennende å se om hun i det hele tatt rekker hjem til jul...


Jeg merker nå at jeg syns det er ganske greit at jeg ikke skal noe sted og heller ikke har vært noe sted som krever fly. Jeg hadde sikkert klart å finne på noe å gjøre(strikke, spille angry birds elns.), men det ikke vært sååå koselig å tilbringe mange timer på en flyplass når alt man vil er å komme hjem.

Hva fikk du til jul?

Jeg husker på barneskolen og ungdomsskolen. På barneskolen fikk vi alltid i oppgave å skrive om hva vi fikk til jul da vi kom tilbake på skolen etter nyttår. På ungdomsskolen tok vi en runde på hva vi hadde fått til jul. Samme etter sommeren. Da var det å skrive eller ta en runde på hva man hadde gjort i sommerferien. Men hva med de som ikke har fått store, fancy julegaver? Eller de som ikke har vært på sommerferie?


Det er ikke alle foreldre som har råd til sommerferie eller flotte julegaver. Noen barn gruer seg til jul fordi mor og/eller far kommer til å drikke. Hva vil disse barna svare i oppgaven eller på runden? At de ikke har fått noen julegave eller vært på noen sommerferie? Eller vil de kanskje si de har fått noe eller vært på ferie uten at de egentlig har det? Hadde det vært meg, tror jeg at jeg hadde gått for å si at jeg hadde fått noe/vært på ferie og funnet på noe, istedenfor å innrømme at foreldrene mine ikke hadde råd.

Jeg skal bli god i tysk igjen

På ungdomsskolen hadde jeg 5'er i tysk og på videregående 4'er. Nå er det 3 1/2 år siden sist jeg hadde tysk på skolen, så nå skal jeg prøve å jobbe opp tysken min igjen. Dette gjør jeg ved å lese bøker på tysk. Skal begynne med den tyske versjonen av den første Harry Potter boka, og ettersom jeg kjenner handlingen klarer jeg sannsynligvis å skjønne hva som skjer selv om jeg ikke nødvendigvis skjønner absolutt alle ordene.

Dessuten er det jo litt gøy å ha tyske bøker i bokhylla også.

Uff da

Senterpartiet er i hardt vær om dagen, og det er ikke bare på grunn av en ting. De har en rekke ting som kanskje ikke er med på å styrke integriteten til partiet akkurat.

1. Forrige uke lanserte Senterpartiet en ny logo. Denne logoen viste seg å være a) et bilde funnet på nettet uten at noen hadde sjekket opphavsrettighetene til det b) ikke en kløver, men en gauksyre (denne feilen nektet Senterpartiet å innrømme) c) den ble slaktet av alle som uttalte seg om logoen. Dette resulterte i at Senterpartiet torsdag forrige uke trakk den nye logoen sin, og nå skal bruke lenger tid på å finne en ny logo. For moroskyld utlyste VGnett en konkurranse, hvor folk kunne sende inn sine forslag til Senterpartiets nye logo. Det kom inn mange artige forslag, og de som ble presentert var veldig kreative. Den som vant, var en kløverspisende sau.

2. Det er fremdeles noe mystisk med partistøtte som Senterpartiet har fått, og nå blir det etterforsket på høyt nivå. Senterpartiet fikk ca. 700.000 totalt fra to kraftselskapet før valget i 2009, nå etterforskes det om det har blitt sendt falske fakturaer og om støtten er lovlig. På onsdag var økokrim på razzia hos Senterpartiet for å sikre seg all info til saken. Revisoren til Senterpartiet får slakt for å ikke ha syntes det var noe rart med 700.000 fra kraftselskaper og Liv Signe Navarsete må stadig svare på spørsmål fra presse. Det er masse rart med denne saken. Blant annet sier Senterpartiet at kraftselskapene visste at det var støtte til valgkamp, mens kraftselskapene sier de fikk en faktura på penger til et prosjekt innen fornybar energi.

Alt i alt tenker jeg at det sikkert ikke er så gøy å være Senterpartiet akkurat nå. Jeg hadde ihvertfall ikke syntes det hadde vært noe gøy hvis mitt parti(og jeg har ikke tenkt å røpe hvilket det er) hadde havnet i samme situasjon. Men det kommer nok ikke til å skje med det første.

Bøker å lese i juleferien

Jeg er av den typen menneske som elsker bøker. Det er ikke smart å ta meg med inn i en bokhandel "en liten tur", for å si det sånn. Ikke et bibliotek heller, egentlig. Så derfor tenkte jeg at jeg skulle anbefale litt lesestoff for juleferien.


Regines bok:

Denne boka handler om Regine, som det sannsynligvis ikke er mange som ikke har hørt om. Hun hadde kreft og en blogg hvor hun skrev om sykdommen og om hvordan livet hennes med sykdommen var. I fjor døde hun, og hun ønsket da at bloggen hennes skulle bli publisert som bok. Det har den nå blitt. I boka finner man blogginnlegg Regine har skrevet, det er noe som familien har skrevet og det er bilder. En bok som virkelig er verdt å lese!






Jeg tenker nok du skjønner det sjøl:

Dette er boka om Christopher som ble mishandlet av faren og endte opp med å dø av skadene. Boka handler om alle tegnene noen burde sett og alt det grusomme som ble gjort mot Christopher. Dette er en bok jeg vet det er mange som har vært usikre på om de vil lese, rett og slett fordi den er grusom, men etter å ha lest den har man ikke bare lest en grusom bok, man sitter også igjen og tenker "det der skal jeg aldri gjøre mot mine barn!" 






Spis, elsk, lev:

Boka om Elizabeth som lever et bra liv i USA, men som allikevel er deprimert. Hun bestemmer seg da for å ta en pause i livet sitt, og drar til Italia, India og Indonesia i et år. I Italia lærer hun seg italiensk og spiser mye italiensk mat, i India lærer hun å finne sinnsro ved hjelp av en guru og i Indonesia lærer hun å finne balansen i livet av en eldgammel medisinmann. Jeg likte hver side i boka.








Unbearable lightness:

Denne boka har jeg ikke lest enda selv, men jeg så Ellen DeGeneres Show her en dag og da handlet det litt om denne boka. Boka er skrevet av Portia de Rossi, som er kona til Ellen DeGeneres, og handler om Portias liv gjennom en tøff spiseforstyrrelse. Denne boka skiller seg litt ut fra mengden av spiseforstyrrelsesbøker med at den er skrevet av en som har opplevd det selv, i motsetning til alle de bøkene som er skrevet av en utenforstående. Uten at jeg har lest denne selv, tror jeg den er verdt å lese.

Been there, done that

Jeg husker jeg hadde en trang til å ta tunga borti metall da jeg var mindre. Ikke at jeg skjønner hva som egentlig er så fristende med et metallrør at man må sette tunga på det, men det gjorde jeg ihvertfall. Jeg var heldigvis alltid så heldig at tunga ikke satt seg skikkelig fast, så jeg fikk den stortsett løs igjen med en gang. Noen som derimot ikke var like heldig som meg, er ei 4-årig jente fra Telemark. Hun satt tunga skikkelig fast på mandag, og er nok ikke den som løper først for å sette tunga på frosne ting igjen.

Dette merker jeg kan bli en utfordring i barnehagen i januar...

Hvorfor jeg ikke vil ha datalagringsdirektivet

Jeg har lenge engasjert meg mot EU og også mot en del av direktivene deres. Et av disse direktivene er datalagringsdirektivet, som regjeringen gjerne vil innføre.

Jeg var en stund usikker på hva jeg egentlig mente om datalagringsdirektivet. Jeg tenkte at de kunne få tatt kriminelle ved å innføre direktivet. Men så har jeg innsett at det er det eneste positive med det også. Dataene som blir lagret kan lett komme på avveie. Det skal lagres hos teleselskapene, internettselskapene osv. Store selskaper vil sannsynligvis klare å lagre det uten problem, men de små selskapene vil slite mer, blant annet med at det kanskje vil bli for dyrt for dem.

Mitt drømmehus

Jeg har innsett at hvis jeg skal realisere drømmehuset mitt, så må jeg sannsynligvis begynne å spare så fort som mulig og gjerne vinne en del millioner i lotto. For at drømmehuset mitt skal inneholde det jeg vil det skal inneholde, må det nemlig være stort og ha mange rom.


1. Jeg vil ha et bibliotek.
Jeg elsker bøker. Selv om jeg ikke alltid har like god tid til å lese, liker jeg å vite at jeg har bøker tilgjengelig hvis jeg vil lese. I tillegg liker jeg lukta av bøker, selv om de egentlig bare lukter papir. Bøkene mine skal sorteres i biblioteket mitt. De skal stå etter type bok, og alfabetisk etter etternavnet til forfatteren.


2. Jeg vil ha et formingsrom
Jeg syns det er kjempegøy å være kreativ. Jeg liker å tove, jeg liker å lage ting i leire, jeg liker å strikke, jeg liker å male, jeg liker å sy. Jeg liker rett og slett å lage ting og å være kreativ. Derfor vil jeg ha et eget rom til å gjøre slike ting. Litt fordi det ikke er så praktisk å ha et laken utover hele stua fordi jeg skal male og litt fordi det da vil være et rom med formingsrot.


3. Jeg vil ha et musikkrom
Musikkrommet skal være lydtett, slik at jeg kan spille saxofon eller noe til nesten alle døgnets tider. Det skal være en vegg som er dekket av en bokhylle, hvor alt av noter, fliser, plektere osv. skal oppbevares. De tre resterende veggene skal være malt med noter fra mine favorittsanger. Det skal også være en pc på musikkrommet med alt av Finale, Cubase osv. av musikkprogrammer.


I tillegg er det et must at huset inneholder minst 2 soverom, kjøkken, stue, spisestue og bad. Jeg kan sikkert lett komme på hva mer huset mitt trenger også, men forløpig stopper jeg her.

Det er når eksamen kommer at man vet man har valgt riktig studie

Når eksamen kommer er det tid for å lese nesten 24/7 og man må pugge alt man kanskje kan få spørsmål om. Det er da man vet om man har valgt riktig studie. Hvis man har null interesse av pensum, mener jeg at man kanskje burde tenke igjen om det virkelig er det man vil. Men hvis man derimot syns pensum er veldig spennende og nesten får lyst til å lese mer når man er ferdig, da kan man være sikker på at man har valgt riktig studie.


På mitt studie, førskolelærerutdanninga, er det også en annen faktor som viser om man har valgt riktig eller ikke. Det er nemlig praksis. Hvis man føler seg utilpass eller egentlig har mest lyst til å stenge ungene inne i et skap når man er i praksis, burde man kanskje vurdere å slutte. Det er ikke alle førskolelærerutdanninga passer for. For å bli førskolelærer må man ha tålmodighet, klare å tenke kreativt og kritisk og tørre å være leken.


Første dagen jeg var i praksis var jeg kjempe sliten da jeg kom hjem. Jeg syns dagen hadde vært kjempe lang og jeg syns noen av ungene var litt slitsomt masete. I løpet av uka ble dette bedre. Jeg syntes nesten dagen hadde vært kort da jeg dro hjem(ikke hvis jeg hadde sein-vakt da...) og jeg ble mer vandt til hvordan de forskjellige barna var og hvordan jeg skulle håndtere overdrevent mas. Nå er det sånn at jeg savner den ene ungen i praksisbarnehagen min skikkelig mye, og jeg gleder meg til å dra tilbake dit.

Så tenner vi to lys...

I dag er det andre søndag i advent. Noe som betyr at det bare er 2 søndager til før julaften. Og jeg er bare ferdig med 2 julegaver forløpig! Har noe å gjøre bare jeg blir ferdig med eksamen og får studielånet, med andre ord...


Ellers er det snø ute, noe som gjør at det til stadighet er en utfordring å ha lav bil. Heldigvis er snøen løs nå, men hvis det blir litt kramt eller harde klumper er det bare å glemme. Var ute og måka bilen istad, for gidder ikke å gjøre det før jeg skal på skolen i morgen. La et teppe over, slik at det bare er å dra av teppet i morgen, så er all snøen borte. Da slipper jeg å skrape også. Bilen min er i tillegg fra tidlig 90-tall, så den har heller ikke så mange fancy finesser. Den har varmeapparat, men det er nesten det eneste den har.


Jeg kan også nevne at jeg planlegger å få meg jobb. På en pizzarestaurant noen kvelder i uka. Trenger litt ekstra penger når man er student. Er ikke så lett å bare leve på studielånet når man har husleie, strøm, bil og i tillegg må ha noe til mat. Også er studielånet bare på 10 måneder, som betyr at man ikke får noe i juni, som igjen betyr at det gjelder å spare opp alt man kan i tida før juni. Da er det jo sannsynligvis masse eksamener og man har ikke tid til å jobbe.

Produserer vi ikke nok søppel selv?

De siste årene har vi produsert mer og mer søppel. Jeg husker ikke tallene nå, men antall kilo søppel pr. nordmann er ganske høyt. Allikevel vil nå Oslo kommune kjøpe Napolis søppel for å bruke det til varmeanlegget. Har vi virkelig så lite søppel i Norge at vi må kjøpe søppel for å få varme?


Jeg skjønner det sånn at det i Napoli er et stort søppelproblem, men da hadde det vel heller vært bedre å brent søpla i Napoli enn å frakte den til Norge for så å brenne den? Men for all del, ikke mitt problem. Jeg har det varmt nok og nok å fyre med.

Jeg digger denne låta!

Hørte denne låta for første gang på Skavlan på fredag, og jeg er seriøst frelst. Hører på den hele tida!

Homofil er ikke noe man blir, det er noe man er

Er man homofil, så er man homofil. Det er ikke noe man kan bli, det er noe man er. Men det er variabelt når man finner ut at man er det. Det kan ta lang tid. Hvis jeg som kvinne bare prøver menn, kan jeg ikke vite om jeg faktisk liker kvinner også. Det kan være jeg er bifil. Eller det kan være jeg gjemmer hvem jeg er. Jeg kan gjemme at jeg egentlig er homofil ved å være sammen med menn for at folk skal tenke jeg er heterofil.


Men man trenger ikke å gjemme det. Å være homofil er like flott som å være heterofil. Jeg syns faktisk homofili nesten er enda flottere. Å se to menn holde hverandre i hendene er for meg flottere enn å se kvinne og mann holde hverandre i hendene. Selvfølgelig kommer det ann på paret og hvordan de rent estetisk passer sammen, men på generelt grunnlag syns jeg det er flottere med homofile par.

Jeg hadde vært redd

Sinsenveien 56-74 i Oslo har blitt Norges svar på slum. Blokkene forfaller og en del av beboerene kaster søpla rett ut av vinduet. Jeg er imponert over de som bor der som ikke er av sosialklientene(sosialklientene utgjør rundt 300 av de totalt ca. 450 personene som bor i blokkene). Hadde jeg bodd der hadde jeg sannsynligvis nesten ikke turt å gå ut døra engang, i frykt for å møte på noen som er rusa eller noe sånt. Jeg hadde også vært redd for å gått hjem på kvelden. Hadde jeg vært ute i Oslo, hadde jeg heller overnattet hos noen jeg kjenner. Der jeg bor nå låser jeg ikke døra når jeg er hjemme, men hadde jeg bodd i Sinsenveien 56-74 hadde jeg vel låst om jeg så bare var innom fordi jeg hadde glemt noe, omtrent.


Jeg er også imponert over at vaktmesteren holder ut. Hadde jeg vært det der hadde jeg sannsynligvis slutta for lenge siden.

Jeg har søkt på komposisjon!

Jeg har lenge hatt en drøm om å bli komponist. Det begynte da jeg sommeren 2007 for første gang spilte et lite stykke sammen med ei venninne som jeg hadde skrevet. Der var det også en som da gikk på komposisjon på Griegakademiet i Bergen, og han sa at det jeg hadde skrivd var bra og han foreslo at jeg burde søke på komposisjon.


I utgangspunktet hadde jeg tenkt å søke på komposisjon i desember 2007, for så å på opptaksprøve i mars 2008. Men det ble det ikke noe av. Jeg ble skolelei som fy i løpet av september 2007 og ble veldig aktiv i politikken, så jeg begynte å jobbe med politikk istedenfor.


Jeg burde uansett ha søkt på komposisjon, bare for å ha prøvd det. Men nå har jeg ihvertfall gjort det. Jeg syns det er skummelt, men det skader ikke å prøve. Sjansene mine for å komme inn er små, ettersom de bare tar inn en person hvert år eller noe. Men men. Gøy å prøve ihvertfall.

Trekant og homofili

Nå har jeg akkurat sett den tredje episoden av programmet Trekant som går på NRK3. Det handlet i all hovedsak om homofili, hvor da de 3 programlederne møtte noen homofile som de kunne spør spørsmål og skulle være med en stund.


NRK hadde åpenbart funnet 3 ungdommer(programlederne) som virkelig viste nada om homofili. Det var nesten så jeg satt her og var litt flau over spørsmålene de stilte. Men for all del, de skal jo spør om alt mulig av spørsmål for at folk som ser på det skal kunne lære.


På slutten av alle de 3 møtene de hadde med hver sine homofile folk fikk jentene hvert sitt kyss på munnen, mens gutten fikk et kyss på kinnet. Dette så de på sammen etterpå og det virka som om det var litt big deal å ha kyssa en av samme kjønn. 


Jeg kan ærlig innrømme at jeg ikke har tall på hvor mange jenter jeg har kyssa eller klina med. Ofte i drikkelek, men klining er klining. Jeg syns ikke det er noe rart å kline med ei jente selv om jeg er jente selv, og jeg tenkte åpenbart ikke noe over det første gangen jeg klina med ei jente heller, ellers hadde jeg vel huska den spesifikke hendelsen fremdeles.


Jeg har flere kamerater som er homofile og venninner som er lesbiske. Det hender også at jeg er med dem på homo-fest. Og jeg bare sier det; ingen kan feste som homoer! Nå kan det hende at det er oppfattelsen min fordi jeg er litt over gjennomsnittet glad i Grand Prix-musikk og litt under gjennomsnittet glad i mannfolk som tror jeg vil ha dem bare fordi jeg ser på dem. På en homo-fest er sannsynligheten liten for at noen mann i det hele tatt vil ta på meg.


Det sies at man ikke er helt sikker før man har prøvd begge deler og forløpig har jeg bare prøvd å kline når det kommer til jenter. Men jeg har jo ikke noe imot å kline med jenter, så kanskje jeg er litt homo?

Hva skal vi egentlig med pels?

I det siste har det vært mange eksempler på at pelsdyrnæringen er en fæl næring, hvor dyrene ikke har det godt. Kristin Halvorsen vil avvikle pelsdyrnæringa, og det er jeg helt enig i. Jeg kan ærligtalt ikke se noe poeng i å beholde næringa. Jada, det er sikkert fint og digg å gå med og sånn, men det finnes da veldig mange andre typer klær man kan bruke istedenfor.


Jeg for min del bruker veldig mye hjemmestrikka klær. Digg som fy, og det eneste som har blitt gjort for å få tak i ulla er å klippe sauen, som strengttatt må til. Klipper man ikke sauene sine er det dyreplageri(jeg har en nabo som er alt for slækk på det, og sauene går rundt med møkk i ulla si...den ulla blir nok ikke garn, for å si det sånn).


Pels er, etter mitt syn, et plagg for overklassen. De fine fruene med en formue på flere sifre enn en gjennomsnittlig person ellers. Og ikke for å diskriminere de fine fruene, men det trenger virkelig ikke den pelsen. Det er ingen som trenger en pels. I så fall lurer jeg på hva de trenger den til.

Allerede en favoritt

Jeg har allerede en favoritt på soundtracket til den nye Harry Potter filmen. Jeg ikke sett filmen da, men musikken har jeg hørt.

Å forby klesplagg

I dag kom jeg over en artikkel på VGnett, om at det er intern splid i AP om forbud mot niqab og burka. Og jeg kan bare si med en gang at jeg er imot et forbud. Jeg mener man ikke kan bestemme hva folk skal ha på seg i det offentlige rom. Hvis jeg vil gå med maling i hele ansiktet og en parykk på er det fremdeles ingen som ser mitt virkelige jeg, men det er heller ingen som vil legge inn forbud mot det.


Et argument som brukes for et forbud er at kvinnene som bærer disse plaggene er undertrykte og det er mannen som bestemmer at de skal på seg det. Det kan godt hende at det stemmer i noen tilfeller, men det vet vi ikke med sikkerhet. Det er heller ikke så mange i Norge i dag som bruker hverken niqab eller burka. De fleste muslimske kvinner som bruker hodeplagg i Norge, bruker som regel hijab. Hijab er et skjerf som dekker håret og halsen, men som ellers er helt åpen. Jeg har flere stk. i klassen min som bruker hijab, og jeg respekterer dem ikke noe mindre av den grunn. De bruker det fordi de har valgt det selv og på bakgrunn av religion.


Et annet argument er at kommunikasjonen blir ødelagt av at noen har på seg niqab eller burka. Og det argumentet kan jeg forsåvidt forstå. Jeg har aldri selv snakket med en kvinne med hverken niqab eller burka på, men jeg kan skjønne at det blir vanskelig å lese ansiktsuttrykk og kroppsspråk når personen er helt dekt.

Litt mer begravelse

Jeg leste en artikkel en gang om en begravelse hvor det ikke hadde kommet noen, andre enn de som jobbet i kirka. Jeg husker ikke hvor den artikkelen var, men det var ihvertfall grusomt. Det var grusomt at det ikke kom et eneste menneske som var glad i personen som skulle bli begravd og som ville si farvel.


Det er faktisk min største frykt. At ingen kommer i begravelsen min. Selv om jeg ikke ville merket noe til det selv, er det noe jeg tenker på hver gang noen jeg vet hvem er har dødd. Eller tenk om de eneste som kommer er de 5 personene som er den aller aller nærmeste familien, og ingen andre.


Pr. dags dato vet jeg heldigvis om en hel del mennesker som ville kommet i min begravelse. Mennesker jeg er veldig glad i og som forhåpentligvis er like glad i meg. Jeg har ikke noe behov for at alle skal i begravelsen min eller at alle skal like meg, bare nok folk liker meg godt nok til at de vil komme i begravelsen min.


(Forøvrig håper jeg det blir lenge til begravelsen min...!)

Jeg hater død og begravelser

Det hadde vel egentlig vært litt trasig hvis jeg hadde sagt at jeg elsker død og begravelser, men det er nå sånn at jeg hater død og begravelser da ihvertfall.


Selv om døden er et resultat av langvarig sykdom, så er det like grusomt allikevel. Man blir liksom ikke forberedt nok på at noen skal dø. Det er også ofte at døden er eneste veien det kommer til å gå og at det er god å slippe smertene for den det gjelder. Men fremdeles vil man ikke helt gi slipp og la personen dø.


Jeg har forløpig bare vært i 2 begravelser. Den ene var i kraft av å representere en organisasjon jeg var aktiv i i fjor og den andre var til bestefaren min. Den første begravelsen gråt jeg bare en liten tåre i. Det var en fin begravelse, men jeg hadde ikke egentlig noen tilknytning til mannen som var død annet enn at han hadde vært aktiv i organisasjonen min da han var ung. I tillegg kjente jeg onkelungene hans. I bestefars begravelse gråt jeg mye. Det aller verste var å se mamma gråte. Da begynte jeg å gråte skikkelig også. Og tanta mi hulka, noe som heller ikke gjorde saken noe bedre.


Jeg har aldri vært i en begravelse til et barn eller noen under 50 år, og jeg kan ikke engang tenke meg hvordan det er. Jeg syns det er grusomt å begrave de gamle som dør en naturlig død, om ikke man skal begrave et barn som har vært utsatt for vold eller en ungdom som døde av kreft.


Det eneste som er sikkert når man blir født er at man skal dø, allikevel klarer man aldri å vende seg til at andre dør.

Upraktisk lang hals

Jeg tenker at det må være fryktelig upraktisk å ha så lang hals.

Høyere aldersgrense på røyk?

Hver tredje røyker støtter høyere aldersgrense, står det nå på VGnett. Det er en sak som handler om at Helsedirektoratet nå foreslår å heve aldersgrensen for å kjøpe røyk fra 18 til 20 år. De som er mest mot dette er de yngste røykerne, mens de som har røyka en stund og er litt lenger opp i årene er for dette.


Jeg mener det ikke gjør noe med høyere aldersgrense. Selvfølgelig, folk skal få lov til å bestemme over seg selv, men hvis det kan gjøre at færre starter å røyke, mener jeg det er helt greit å heve aldersgrensen.


På ungdomsskolen husker jeg vi hadde et eget røykehjørne. Det var der 10. klassingene lærte de nye 8. klassingene å røyke. Lærerne som var ute i friminuttene var veldig mye ved røykehjørnet, men skjedde det noe på en annen kant av skolen, måtte de gå dit istedenfor. Hvis jeg ikke tar helt feil eksisterer røykehjørnet enda. Jeg var ikke av de som begynte å røyke og henge på røykehjørnet, men veldig mange havnet der.


Tidligere i år var jeg i Georgia. Der har de ingen aldersgrense for å kjøpe hverken alkohol eller tobakk, noe som har resultert i at små barn kjøper det. Dette har gjort at det blant annet er mange som får store alkoholproblemer i tidlig alder og mange får kols og liknende sykdommer.


Men for all del, det kan godt hende at jeg hadde vært mot høyere aldersgrense på røyk hvis jeg hadde røyka selv.

Så har man blogg

Jada, nå er jeg også i gang med å blogge. Hadde en blogg tidligere, før det var megapopulært og alle hadde en blogg, men den har dødd ut og jeg husker ikke passordet. Jaja. Ingen fare, jeg begynner på nytt.


Jeg er 20 år og studerer til å bli førskolelærer. Det er veldig spennende, og man får samtidig lov til å leke og ha det gøy. Jeg trives veldig.


Jeg kan forøvrig meddele at jeg er ganske langt over gjennomsnittet politisk nerd, og bloggen min vil nok sannsynligvis handle ganske mye om mitt politiske engasjement om omtrent alle saker.