Jeg leste en artikkel en gang om en begravelse hvor det ikke hadde kommet noen, andre enn de som jobbet i kirka. Jeg husker ikke hvor den artikkelen var, men det var ihvertfall grusomt. Det var grusomt at det ikke kom et eneste menneske som var glad i personen som skulle bli begravd og som ville si farvel.
Det er faktisk min største frykt. At ingen kommer i begravelsen min. Selv om jeg ikke ville merket noe til det selv, er det noe jeg tenker på hver gang noen jeg vet hvem er har dødd. Eller tenk om de eneste som kommer er de 5 personene som er den aller aller nærmeste familien, og ingen andre.
Pr. dags dato vet jeg heldigvis om en hel del mennesker som ville kommet i min begravelse. Mennesker jeg er veldig glad i og som forhåpentligvis er like glad i meg. Jeg har ikke noe behov for at alle skal i begravelsen min eller at alle skal like meg, bare nok folk liker meg godt nok til at de vil komme i begravelsen min.
(Forøvrig håper jeg det blir lenge til begravelsen min...!)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar